Kjære leser,
Jeg har bodd i Norge siden 22 mai 2007, og helt fra begynnelsen lærte jeg meg norsk på egen hånd, fordi jeg har ansett Norge som mitt nye hjemland. Og nå er jeg en norsk statsborger, og jeg er veldig, veldig stolt av det.
Jeg faktisk trenger din kommentar og mening om mine dikt, og helst din oppmuntring og ros for å kunne fortsette med å skrive flere dikt, slik at jeg stadig kan forbedre norsken min.
Så, dersom du likte diktene mine, bare si ifra ved å sende en e-postmelding til e-postadressen min:
elhajjar1981@gmail.com
Jeg ser frem til å høre fra deg!
På forhånd takk!
Mvh, Yusuf Elhajjar.
===========================================================
(1) Jeg elsker Norge
Jordens paradis er det egentlige navnet på landet hvor jeg bor,
Enger, fjorder, fjell og skog strekker seg fra sør til nord
Grunnloven, frihet og sikkerhet betyr for meg lykken i livet,
En lykke som en stor forfatter som Knut Hamsun ikke kan beskrive
Likestilling, ingen sult eller fattigdom, men bare plikter og rettigheter,
Så fint er vårt demokrati som ikke overser urettferdigheter
Krig er stygg, så en tredje verdenskrig må ikke finne sted,
Ellers i øst vil menneskeheten se sola gå ned
Rett og slett blir det slutten på vår vakre verden,
Norges stemme må derfor trekke oppmerksomhet som lyn og torden
Og regjeringa må sikre at fred og sikkerhet skal fortsette å råde,
Reell fred må vi ha ellers vil vi leve med Guds nåde
Glem ikke heller at uten et ekte demokrati vil vi møte en stor krise,
Ellers blir eksistensen vår alvorlig truet i dette paradiset
===========================================================
(2) En skjult sannhet
Siden verdens skapelse har folk mistet sine kjære,
og det har vært en tung opplevelse å bære
For menneskeheten kunne ikke hittil løse dødens gåte
ved å gi en vitenskapelig forklaring på en eller annen måte
Men folk trøster seg fortsatt med å tro på liv etter døden,
og til dem regnes denne troen som en venn i nøden
Det er stakkars at folk glemmer at døden kommer uten avtale,
og deretter de pengene som ble samlet gjennom hele livet kommer på tale
En lurer derfor på hvorfor folk oppfører seg som om de lever i evighet
når de vet helt sikkert at de er bare på veien til den skjulte sannhet
Men jeg vil bare si at en trenger å være et godt menneske som hjelper folk
og en må ikke drepe, stjele, bedra, lyve eller utnytte fattigfolk
Døden er så rettferdig som solen at den ikke skiller mellom de fattige og de rike
uansett hvor de bor, i Vietnam, Palestina eller Frankrike
NB: 'Jeg elsker Norge' og 'En skjult sannhet' ble trykt i Stjørdalens blad den 25. oktober 2008.
===========================================================
(3) Barn og narkotika
I vårt elskede Norge bruker Veronika narkotika,
mens i Monrovia kan Monica ikke kjøpe antibiotika
Den første jenta misbruker evnene sine,
og dagene til den andre jenta har aldri vært fine
Det er ikke deres skyld: det er vi som må klandres
Oppdragelsesmåtene og Statens politikk skulle forandres
Foreldrene bør passe barna og tilbringe mer tid med dem,
fordi de skulle være et forbilde for dem i sitt eget hjem
Og samtidig går en del av skattepengene våre til støttemidler,
særlig for de ungene som daglig sliter med rusmilder
Men viktigst må vi kunne fjerne årsakene til problemet
ved å styrke forebyggende politiarbeid og straffesystemet
Livet er herlig uten narkotika, derfor sier jeg tydelig:
Vi må vel beskytte barna våre ellers blir livet motbydelig!
NB: 'Barn og narkotika' ble skrevet den 28. mai 2010
===========================================================
(4) Kvinne og skjebne
Å skjebne! Av hele mitt hjerte elsket jeg henne
for jeg tenkte at hun var en god kvinne
Å skjebne! Hennes falske kjærlighet må jeg glemme
Og fra nå av vil jeg ikke drømme
Så, unnskyld meg kvinne, dine brev må jeg rive
Og om ditt svik skal jeg skrive
Å skjebne! Hun knuste hjertet mitt da hun løy
Og flyktet som en skremt fugl og fløy
Hun lovte meg at hun aldri ville forsvinne
Og andre menn ville hun aldri kjenne
Så, skjebne, la meg finne en sann kjærlighet
Slik at jeg opplever at du kan vise rettferdighet
NB: Jeg skrev 'Kvinne og skjebne', mitt første dikt på norsk, den 03. august 2007. Jeg kom til Norge den 22. mai, 2007.
===========================================================
(5) Til kona mi
Livet mitt begynte først da jeg visste om deg
Jeg var druknet i livshavet, og du reddet meg
Så stolt er jeg over at du er min kone
for jeg ser deg vakrere enn fullmåne
og jeg elsker deg for du har et hjerte av gull
Jeg trenger ingen andre hjerter, for andre hjerter er lik null
Ditt sjarmerende smil kan jeg ikke motstå
Og dine magiske øyne vil jeg aldri forstå
Oppriktig talt, uten deg min eksistens er meningsløs
Så vær så snill, bli hos meg, ellers vil jeg bli livløs
Jeg ønsker at vi kan leve alene på en fjern øy
Der vil vi leke hele dagen som barn, og ha det mye gøy
NB: Jeg skrev 'Til kona mi', mitt andre dikt på norsk, den 04. august 2007.
===========================================================
(6) Et brev til vår verden
Menneskeheten mistet for mange barn, menn, og kvinner
Og den dag i dag blir mange drept og bare satan vinner
Vår verden lider av forurensning, fattigdom, og sykdommer
Og om verdens demokratisering Onkel Sam drømmer
Mens mennesker savner frihet og rettferdighet
Og viktigere, trenger de fred og sikkerhet
Bare ved dialog kan vi kvitte vår verden med ekstrimisme
Den er den eneste vei for håp og optimisme
Og vår verden må en upartisk supermakt rå
For å hindre en atomkrig som kan utslette store og små
Så våkn opp stakkars menneske og ikke glem at du er dødelig
Ellers vil din slutt være absolutt forferdelig!
NB: Jeg skrev 'Et brev til vår verden', mitt tredje dikt på norsk, den 05. august 2007.
===========================================================
(7) Foreldrene dine
INGEN i hele verden liker å se deg ha et bedre liv unntatt foreldrene dine
Det er noe som alle folk skulle innse og derfor må de adlyde foreldrene sine
Det er de som var i den syvende himmelen da du ble født
og det er de som ble triste da du ble uvel eller trøtt
Det er de som registrerte deg i barnehage og skole
og det er de som på dem du bare kunne stole
Det er de som skaffet deg alt du pekte på
Og det er de som har ønsket deg lykke til til nå
Og for din skyld er de klare til å ofre sitt eget liv
Så, behandlingen din av foreldrene dine må være positiv
Når de snakker, skulle du være lutter øre
og hva som helst sier de skulle du gjøre
Og at du respekterer, og passer på dem kommer først
som de pleide å skaffe deg vann hver gang du ble tørst
Så har du noen gang lurt på hvor ofte du ser eller snakker med dem,
er det en gang i måneden, to ganger, tre ganger, fire eller fem?
Og hvis du er utakknemlig gjør det dem vondt,
men du skal leve som en soldat kjemper på vikende front
Så, husk at foreldrenes fornøyelse er en forutsetning til et lykkelig liv
og så sikkert som amen i kirken er den skrevet i livsarkiv
Og hvis det skjer at du mishandler foreldrene dine,
skal du utvilsomt bli dømt til den evige pine
NB: Jeg skrev 'Foreldrene dine' den 04. oktober 2008.
Jeg kommer til å skrive flere dikt som skal legges ut her. Så, besøk meg igjen! Velkommen tilbake!







